Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

annleis

adjektiv

Opphav

av annan og -leis

Tyding og bruk

  1. som skil seg frå;
    Døme
    • ein annleis dag;
    • vere annleis på skap
  2. brukt som adverb: på annan, ulik måte
    Døme
    • sjå annleis på noko

forstille

forstilla

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2

Tyding og bruk

brukt som adjektiv: uekte
Døme
  • eit forstilt uttrykk;
  • forstilt venlegheit

Faste uttrykk

  • forstille seg
    gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
    • forstille seg i selskap med andre

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

transponere

transponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje over’

Tyding og bruk

overføre eit musikkstykke frå éi toneart til ei anna

Faste uttrykk

  • transponerande instrument
    instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging eller liknande;
    Døme
    • gå i splintar
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling, bolt eller liknande

Faste uttrykk

  • splint i auget
    forvrengt syn på røynda
    • ein splint i auget som fekk ho til å sjå annleis på vår eiga tid

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år

skodespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrive eit skodespel;
    • ha ei rolle i skodespelet
  2. det å late som
    Døme
    • alt er berre skodespel for å ikkje miste veljarane
  3. spennande, interessant hending
    Døme
    • hingsteslepp er litt av eit skodespel

Faste uttrykk

  • spele skodespel
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    forstille seg

skilnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skilnaðr ‘åtskiljing’

Tyding og bruk

  1. det at ein ting er annleis enn ein annan;
    Døme
    • det er liten skilnad på dei to tilboda;
    • ikkje sjå skilnad på rett og rangt;
    • skilnaden mellom dei to summane er liten
  2. det å skilje;

Faste uttrykk

  • gjere skilnad på
    handsame ulikt og urettvist
    • han gjorde skilnad på folk
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus