Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
altfor
adverb
Opphav
av
alt
(
3
III)
og
for
(
6
VI)
Tyding og bruk
i for stor grad
Døme
altfor stor
;
altfor mykje
i nektande uttrykk: veldig, svært, særleg
Døme
det gjekk ikkje så altfor bra
;
ei ikkje altfor fjern framtid
Artikkelside
semper
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg
,
ring
(
3
III)
Døme
maten var semper
;
ein semper person
altfor finsleg
;
tilgjort fin og blyg
Artikkelside
sviske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
opphavleg
latin
damascena
(
pruna
) ‘(plomme) frå Damaskus’
Tyding og bruk
tørka plomme av arta
Prunus domestica
Døme
steinfrie svisker
;
borte som ei sviske
–
brått heilt borte
noko (altfor) inderleg, veltilpassa, vellydande
og liknande
Døme
spele svisker frå populærmusikken
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
smeikje
,
smeike
smeikja, smeika
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
smeken
Tyding og bruk
kjæle med
;
klappe, stryke
Døme
ho smeikjer han på skuldra
gje altfor stor
eller
ufortent ros enda ein veit betre
;
gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
;
smiske
Døme
dei smeikte for han
Faste uttrykk
smeikje seg inn
gjer seg likt
;
innynde seg
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
slengje med føtene
;
gå keiveleg og ustøtt
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
sleive i veg
arbeide, tale uvørde
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive bort i/borti noko
tilfeldig kome borti noko
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
sleive og gå
drive på utan styring
;
gå sin skeive gang
Artikkelside
silkehanske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hanske av silke
Døme
flosshatt og silkehanskar
Faste uttrykk
med silkehanskar
med varsemd
;
på ein (altfor) mild måte
avisa tok ikkje på statsråden med silkehanskar
Artikkelside
overskodeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
skode
Tyding og bruk
som er lett å skjøne
;
oversiktleg, oversynleg
Faste uttrykk
i overskodeleg framtid
i nærmaste framtid
;
i ikkje altfor fjern framtid
i overskodeleg framtid vil det vere behov for bistand
Artikkelside
overmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opphavleg ‘for stort mål’
Tyding og bruk
svært rikeleg
mål
(
1
I
, 1)
;
svært
eller
altfor stor mengd
;
overflod, overskot
Døme
torghandlaren gav aldri overmål
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad
;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mosi
;
samanheng
med
myr
Tyding og bruk
samnemning for tre
rekkjer
(
1
I)
av små
sporeplanter
utan røter og
leiingsvev
Døme
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Døme
setje seg ned i den mjuke mosen
lav
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
ugler i mosen
noko mistenkjeleg
;
noko som ikkje stemmer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100