Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

utferde

utferda

verb

Tyding og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
  • utferde dokument;
  • politiet utferda bøter til råkøyrarane

utferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på utferder til fjells;
    • skulen var på utferd langs elva
  2. reise heimanfrå og ut i verda;
    lang reise;
    Døme
    • utferd frå heimen;
    • utferda frå Egypt

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk sola di cambio

Tyding og bruk

veksel (1) som berre er utferda i eitt eksemplar

primaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk

Tyding og bruk

første eksemplar av ein veksel som er utferda i fleire eksemplar

eksodus

substantiv ubøyeleg

Opphav

gjennom latin; frå gresk eks- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. nemning for utferda til israelittane frå Egypt, som skildra i andre Mosebok i Bibelen
  2. utvandring av ei gruppe menneske frå eit land eller område
  3. brukt som særnamn: andre Mosebok i Bibelen

vekselobligasjonslån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

banklån som blir betalt attende i avdrag, og der det ved kvart avdrag blir utferda ein obligasjon på restsummen

ihendehavarpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verdipapir som ikkje er utferda på noko bestemt namn, og der såleis innehavaren til kvar tid er å sjå på som rettshavar

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd

pengesetel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

setel (utferda av nasjonalbank) som gjeld som betalingsmiddel

ihendehavarobligasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

obligasjon (2) som ikkje er utferda på noko bestemt namn, og der såleis innehavaren til kvar tid er å sjå på som rettshavar;