Nynorskordboka
recess
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein recess | recessen | recessar | recessane |
Uttale
resesˊsOpphav
frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’Tyding og bruk
om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd