Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • vakle bortover gata
    • brukt som adjektiv:
      • gå på vaklande føter
  2. ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;
    vere usikker
    Døme
    • eg vaklar i trua;
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle mellom to alternativ
    • brukt som adjektiv:
      • ein vaklande person
  3. vere ustabil eller lite solid
    Døme
    • regimet har byrja å vakle
    • brukt som adjektiv:
      • få orden på den vaklande økonomien;
      • ein vaklande teori

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

ustadig

adjektiv

Tyding og bruk

som brått eller ofte skiftar karakter eller eigenskapar;
skiftande, uroleg, lunefull, ustabil
Døme
  • ein ustadig kollega;
  • ustadig vêr

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje held seg fast og stabil;
skiftande, ustadig, upåliteleg
Døme
  • ustabilt vêr;
  • ustabile tilhøve;
  • eit ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg
    Døme
    • ha eit uroleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stå uroleg
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. som ikkje fell til ro eller held seg stabil;
    skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • ei uroleg natt
  4. merkt av mykje ufred og konflikt
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  5. som kjenner angst eller utryggleik;
    Døme
    • vere uroleg over nokon;
    • uroleg til sinns

vålynt, vålyndt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vályndr ‘farleg, illvilja’

Tyding og bruk

ikkje til å lite på;
Døme
  • vêret var vålynt på denne tida av året

labil

adjektiv

Opphav

frå seinlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Tyding og bruk

  1. som lett endrar seg;
    Døme
    • labile veljargrupper
  2. om person: som lett kjem i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg lågare enn tyngdepunktet

sveve

sveva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gli i lufta;
    Døme
    • fuglane svever over tretoppane;
    • hopparen svevde nedover bakken
  2. vere oppe i lufta
    Døme
    • sveve fritt i rommet
  3. fare lett
    Døme
    • dei dansande svevde over golvet
  4. vere i ein uviss eller ustabil tilstand;
    jamfør svevande
    Døme
    • sveve i livsfare

myon

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av my (2 og meson

Tyding og bruk

ustabil elementærpartikkel som er eit lepton og har elektrisk ladning på ein positiv eller ein negativ elementærladning;
tungt elektron

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Tyding og bruk