Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
75 treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
styve
styva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýfa
;
av
stuv
Tyding og bruk
hogge toppen (av tre)
;
hogge ned tre
skjere ned
;
klippe
Døme
styve greinene på frukttre
fly
eller
gli i lufta med strake, rolege venger
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
som etterledd i ord som
kjempestjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei
stjerne
(1)
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
;
ein hest med stjerne i panna
som etterledd i ord som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
campingplassen har tre stjerner
;
restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt
;
vidkjend person
Døme
ho var ei ny stjerne i langrennssporet
;
han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning
;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å
slite
(
2
II
, 4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Døme
det seige slitet
;
det var eit slit å få varene heim
;
det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen
;
vi greidde det med mykje slit og kav
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
buksa var blank av slit
strekk
(
1
I
, 3)
Døme
få eit slit i ryggen
verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i
;
smerte
Døme
eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside
topptung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
top-heavy
Tyding og bruk
(uforholdsmessig) tung øvst eller i toppen
Døme
treet er topptungt
;
sekken er dårleg pakka og er topptung
i
overført tyding
: organisasjon
eller liknande
med uforholdsmessig mange personar i leiinga
Døme
topptung styring og for mykje administrasjon
Artikkelside
til topps
Tyding og bruk
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
;
Sjå:
topp
Døme
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
Artikkelside
topping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smakstilsetting, pynt
eller liknande
på ein matrett
Døme
iskrem med ei topping av sjokolade og nøtter
;
strø toppinga over salaten
det å (berre) setje inn dei beste på eit lag
eller liknande
Døme
topping av lag skulle vore forbode
det å fjerne eller hogge toppen av ei plante eller eit tre
;
det å
toppe
(5)
Døme
topping av juletre
Artikkelside
vere i toppen
Tyding og bruk
vere den beste eller blant dei beste
;
Sjå:
topp
Døme
dei er i toppen av serien
Artikkelside
på toppen
Tyding og bruk
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
;
Sjå:
topp
Døme
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
Artikkelside
topplåt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
jamfør
låt
(
1
I)
Tyding og bruk
(pop)melodi som ligg på toppen av listene over dei mest populære melodiane
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100