Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
trille
4
IV
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
trillare
;
jamfør
trille
(
2
II)
Tyding og bruk
syngje eller spele triller
Døme
trille på dei låge tonene
;
fuglane trilla og song
brukt som adjektiv:
ein trillande lått
Artikkelside
terning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ten
(
n
)
ingr
,
truleg av
lågtysk
terninc
;
frå
latin
quaternio
‘firar i terningspel’
Tyding og bruk
kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
spele med terningar
;
kaste terningane
lite, meir
eller
mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
skjere kjøt i terningar
som etterledd i ord som
buljongterning
Faste uttrykk
terningen er kasta
avgjerda er teken
;
jamfør
loddet er kasta
trille terning
melde med
terningkast
(2)
om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
avgjere noko tilfeldig
dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside
trille terning
Tyding og bruk
Sjå:
terning
melde med
terningkast
(2)
Døme
om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
avgjere noko tilfeldig
Døme
dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
kast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kast
;
jamfør
kaste
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
kast med stor ball
;
eit langt kast
som etterledd i ord som
spydkast
terningkast
lengd ein kan kaste
Døme
bu berre eit kast frå kvarandre
;
ho vann med eit kast på 78 meter
som etterledd i ord som
steinkast
det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø
;
steng
(1)
Døme
eit godt kast
;
dei fekk makrell på kvart kast
brå rørsle
;
rykk
;
støyt
(4)
Døme
eit kast med nakken
som etterledd i ord som
vindkast
det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko
;
omgang
(
1
I
, 1)
;
tørn
(
2
II
, 1)
Døme
eit kast på nåla
;
eit kast rundt ein påle
hopp med vending, særleg i dans
som etterledd i ord som
hallingkast
rundkast
plagg eller tørkle til å slengje på seg
;
sjal
(1)
basketak
(1)
;
dyst
,
samanstøyt
Døme
kome i kast med bjørnen
;
han hadde vore i kast med naboen
dyngje eller haug som er kasta i hop
;
verp
stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen
Faste uttrykk
gje seg i kast med
gå i gang med
kast i kast
rundt og rundt
ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside
trille
3
III
trilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skyve på hjul
;
skyve rundt, la rulle
Døme
trille ei tønne
;
han trilla barnevogna
kome rullande med jamn rørsle
Døme
ballen trillar over golvet
;
steinen trilla nedetter skråninga
strøyme
(
1
I
, 1)
Døme
tårene trilla nedetter kinna
falle, dette
Døme
eplet trilla ut av den fulle kassa
frakte på trillebår
Døme
i gamledagar trilla dei torv
Artikkelside
kast i kast
Tyding og bruk
rundt og rundt
;
Sjå:
kast
Døme
ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside
innunder
preposisjon
Tyding og bruk
(inn) under
;
bort under
Døme
ballen trilla innunder bilen
brukt som
adverb
:
han gjekk innunder for regnet
(inne) under
;
borte under
Døme
endeleg var dei innunder tak
like før
Døme
innunder jul kom snøen
Artikkelside