Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

underslå

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. tileigne seg (og bruke) penger eller anna som ein forvaltar for andre
    Døme
    • underslå 100 000 kr i firmaet
  2. halde tilbake, lure unna, ikkje opplyse om
    Døme
    • underslå opplysningar;
    • underslå at ein er straffa

skjerping 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skjerpe (1

Tyding og bruk

  1. det å gjere meir merksam
    Døme
    • skjerping av sansane
  2. det å styrkje eller auke
    Døme
    • skjerping av reglane;
    • skjerping av straffa

statsløyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sak eller tilhøve som skal haldast løynt av omsyn til tryggleiken i landet
Døme
  • bli straffa for å røpe statsløyndomar;
  • opplysinga blir vakta som ein statsløyndom

fullbyrdingsutsetjing, fullbyrdingsutsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straffedom (1) der delar av straffa blir utsett eller fell bort under visse vilkår, vanlegvis at den dømde ikkje gjer nye lovbrot;
jamfør vilkårsdom

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
  2. Døme
    • ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
    • han har drukke sprit

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

strafferegister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offisielt register (1) over straffa personar
Døme
  • stå i strafferegisteret

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd

tukthuskandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedsetjande: person som burde bli straffa i tukthus;

ikkje ta tukt

Tyding og bruk

ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa;
Sjå: tukt