Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett (1)
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    1. bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    2. få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett eller tettare;
    tetne
    • røyret tetta seg til

tettelist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande);

sleppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(usynleg) sprekk i stein eller berg med laus masse;
gang i skiferlag

sprik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sprikje

Tyding og bruk

  1. opning, sprekk
  2. skilnad, forskjell
    Døme
    • stort sprik i meiningar;
    • spriket mellom liv og lære

slå sprekkar

Tyding og bruk

i ferd med å ryke;
Sjå: sprekk
Døme
  • samhaldet slår sprekkar

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar

sive

siva

verb

Opphav

samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. renne seint;
    Døme
    • væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
  2. trengje inn eller ut gjennom ei opning
    Døme
    • lyset seiv inn gjennom ein sprekk i veggen
  3. i overført tyding: kome ut;
    Døme
    • rykta om underslaget byrja å sive ut

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trekk (3

Tyding og bruk

  1. luftstraum utanfrå som lagar eit kaldt drag gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk eller liknande;
    Døme
    • sitje i trekken frå glaset;
    • det kjem trekk frå fjellet;
    • ein svak og kjøleg trekk
  2. tilførsel av luft til peis, omn eller liknande
    Døme
    • stengje for trekken;
    • få god trekk i peisen

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på