Avansert søk

120 treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

urinprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lita mengd urin som blir medisinsk analysert for å finne spor av sjukdom, rusmiddel eller anna
Døme
  • sende urinprøva til eit laboratorium

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

trikkelinje, trikkeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. spor med to skjener for trikk
    Døme
    • dei gjekk midt i trikkelinja
  2. fastlagd rute som ein trikk følgjer
    Døme
    • trikkelinje 2 går nordover frå sentrum;
    • vi kan anten ta trikkelinje 11 eller 13

trakke opp

Tyding og bruk

lage spor eller veg i terrreng eller snø;
Sjå: trakke
Døme
  • trakke opp ein sti;
  • han trakka opp ei skiløype

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

trace

traca

verb

Uttale

treiˋse

Opphav

frå engelsk ‘finne, følgje spor’

Tyding og bruk

  1. kopiere ei arbeidsteikning;
  2. i fysikk og kjemi: granske med hjelp av sporstoff (2)

trakk, tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk, traðkr

Tyding og bruk

  1. det å trakke (1);
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar
  2. opptrakka spor av dyr eller menneske;
    Døme
    • trakk etter haren
  3. gardsplass, tun;
    Døme
    • trakket utfor døra

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk toch

Tyding og bruk

  1. følgje (av personar) som går eller reiser i følgje i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå i tog
  2. transportmiddel av samankopla jarnbanevogner (trekte av eit lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • toget til Voss blir sett opp i spor 4

Faste uttrykk

  • det går fleire tog
    det kjem fleire sjansar
  • toget har gått
    det er for seint

innerspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spor i løype eller på bane som ligg på innsida av eit anna spor og derfor gjev innersving