Avansert søk

68 treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

synleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere noko synleg, tydeleg eller konkret (3, 1)
Døme
  • synleggjering av dei negative sidene ved systemet

rombe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘krinsforma lekam’

Tyding og bruk

parallellogram der alle fire sidene er like lange

slinde, slindre

slinda, slindra

verb

Opphav

samanheng med slette (5

Tyding og bruk

  1. hogge til stokkar på sidene;
  2. fjerne bork (i remser) langs ein tømmerstokk

tone ned

Tyding og bruk

gjere mindre tydeleg eller framståande;
dempe;
Sjå: tone
Døme
  • tone ned dei negative sidene ved saka;
  • dei måtte tone ned ambisjonsnivået

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst eller liknande: gje frå seg tonar eller musikk;
    lyde (2 med tonar, musikk eller song;
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. gje ein viss fargenyanse;
    gje ein viss tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
  • tone ut
    1. døy hen;
      opphøyre
      • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
    2. la klinge ut over
      • musikken tona ut over oss

sivhøne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rikse (1 med kvite striper på sidene;
Gallinula chloropus

spring 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. brukt som etterledd i samansetningar: noko som skyt fram
  2. strikk i sidene på sko utan reimar;
    jamfør springsko

skjeldre

substantiv hokjønn

Opphav

av skjold (2

Tyding og bruk

feittlag på kjøt, særleg på rein;
Døme
  • reinen hadde tjukk skjeldre på låra og sidene

djevelens advokat

Tyding og bruk

person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar;
Sjå: djevel

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang