Avansert søk

505 treff

Nynorskordboka 505 oppslagsord

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage, brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. gjere rom, sleppe nokon fram

uvand 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje vand (II), såleis:
  1. Døme
    • uvandt hus, rom, utstyr, måltid;
    • uvande klede;
    • uvand levemåte
  2. Døme
    • uvandt arbeid;
    • eit uvandt problem;
    • det er uvandt å love, verre å halde
  3. ikkje kresen eller nøyen;
    Døme
    • vere uvand på det

Faste uttrykk

  • låte uvandt
    ta til takke (med noko)

styrerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom der eit styre (1, 4) held møta sine

toalett

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk toilette, diminutiv av toile ‘lerret, duk (på toalettbord)'

Tyding og bruk

  1. skål med avløp til menneskeavføring og -urin;
    Døme
    • gå på toalettet
  2. rom med toalett (1) der ein kan stelle seg
  3. Døme
    • vise fram nytt toalett

Faste uttrykk

  • gjere toalett
    vaske, stelle og kle seg

dass

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

truleg av tysk das Haus eller das Häuschen ‘(vesle)huset’

Tyding og bruk

i uformell bruk: rom eller doskål der ein gjer frå seg;
Døme
  • gå på dass;
  • vaske dassen

Faste uttrykk

  • brenne på dass
    vere i akutt fare eller naud
    • no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
  • gå i dass
    bli ein fiasko;
    bli bortkasta, forgjeves
    • all innsatsen kan gå i dass;
    • kampen gjekk rett i dass;
    • fleire tusen kroner rett i dass
  • som ein dass
    lurvete, uflidd;
    elendig, horribel
    • føle seg som ein dass;
    • huset ser ut som ein dass;
    • dei spela som ein dass

uryddig, uryddug

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av rot og uorden;
Døme
  • eit uryddig rom;
  • ha det uryddig i huset;
  • uryddig hår;
  • gje ei uryddig framstilling

vaktstove, vaktstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rom for vaktmannskap;

vaktrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom for vaktmannskap;

vandrande nyre

Tyding og bruk

nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
Sjå: vandre

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere