Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

veggimellom

adverb

Tyding og bruk

frå den eine veggen til den andre (i ei rask rørsle);
mellom veggene
Døme
  • båten rulla så folk fauk veggimellom;
  • ho kasta skulebøkene veggimellom

tøybom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bom (1, 3) i ein vev der det vovne tøyet blir rulla opp

sisyfosarbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet Sisyfos, segnkonge i det gamle Korint, som i underverda måtte rulle ein stein opp ei fjellside, men steinen rulla ned att kvar gong når han var nesten oppe

Tyding og bruk

tungt, endelaust og fånyttes arbeid

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt og klissete masse av jord, leire eller liknande;
    Døme
    • vegen var full av søle;
    • grisen rulla seg i søla

Faste uttrykk

  • dra/trekkje ned i søla
    vanære (2 nokon eller noko;
    bringe skam over nokon eller noko
    • han trekkjer ordføraren ned i søla;
    • dei dreg verdiane våre ned i søla

vipp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vippe (3

Tyding og bruk

vippande rørsle
Døme
  • gjere ein vipp med foten

Faste uttrykk

  • på vippen
    1. i ferd med å vippe
      • bilen hadde rulla utfor vegen og låg på vippen
    2. på eit punkt der eitt utfall er like sannsynleg som eit anna
      • få veljarar på vippen til å ta standpunkt
    3. like ved ei endring
      • laget er på vippen til å rykkje opp i tredje divisjon
    4. i politikk: med den avgjerande røysta;
      i vippeposisjon
      • etter valet vart Venstre sitjande på vippen

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

rulett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk roulette, diminutiv av roue ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. hasardspel med ei kule som rullar på ei roterande skive før ho landar i eit tilfeldig felt
    Døme
    • spele rulett
  2. bolle av til dømes kjøt- eller fiskefarse rulla inn i kålblad eller liknande
    Døme
    • rulettar av vinblad

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    1. hasardspel med livet som innsats, der ein revolver blir ladd med berre éin patron, den roterande sylinderen med patronkammera snurra rundt, og våpenet trekt av mot eige hovud
    2. svært risikofylt handling
      • dei spelar russisk rulett med framtida vår

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

strull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ihoprulla, tynn plate, til dømes av never eller papir
  2. tynn småkake, steikt i jern og rulla i hop (i sylinderform)
    Døme
    • bake strull til jul

dønning

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk düning ‘strekking’

Tyding og bruk

  1. langsam havbåre før eller etter sterk vind
    Døme
    • skipet rulla i dei tunge dønningane
  2. Døme
    • dønningane etter striden