Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
    Døme
    • stå på post;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp
  2. Døme
    • kalle attende posten på høgd 212
  3. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
  4. lønt stilling (5);
    jobb
    Døme
    • søkje halv post;
    • seie opp posten sin

Faste uttrykk

  • vere på post
    vere på vakt, vere årvak
    • her har ikkje leiinga vore på post

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk posta; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • neste post på programmet;
    • denne saka var lenge fast post i nyheitene
  2. sum eller beløp i rekneskap;
    Døme
    • summere postane i rekneskapen

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, setje’

Tyding og bruk

  1. måte noko er plassert på;
    Døme
    • la kroppen finne ein komfortabel posisjon for å kvile
  2. stad der noko er plassert;
    Døme
    • spelaren forvirra motstandarane ved å endre posisjon heile tida
  3. stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er, fastsett med navigasjonssystem
    Døme
    • bestemme posisjonen til eit skip
  4. situasjon som gjev utgangspunkt for å vurdere kva ein skal gjere;
    Døme
    • vere i ein vanskeleg posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høg status eller viktigheit
    Døme
    • få ein posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrkje posisjonen sin på dette området;
    • ha ein sterk posisjon i bedrifta
  6. meining om noko;
    Døme
    • ha ein klar posisjon i ei sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særleg om regjeringsmakt;
    til skilnad frå grupperingar eller parti som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitje i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i ein situasjon som set ein i stand til (noko)
    • vere i posisjon til å forhandle om høgare løn;
    • dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst

preposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og ponere ‘setje’

Tyding og bruk

ubøyeleg ord som står saman med eit substantiv eller eit substantivisk ledd og merkjer ut tilhøvet mellom dette og andre ord eller ledd i setninga;
Døme
  • 'av', 'etter', 'på' og 'til' er vanlege preposisjonar

deponere

deponera

verb

Uttale

deponeˊre

Opphav

av latin de- og ponere ‘leggje, setje’

Tyding og bruk

  1. plassere i forvaring
    Døme
    • deponere verdipapir og smykke i banken
  2. lagre på høveleg måte
    Døme
    • deponere avfall
  3. gje som pant;
    jamfør depositum