Nynorskordboka
deponere
deponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deponeraå deponere | deponerer | deponerte | har deponert | deponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| deponert + substantiv | deponert + substantiv | den/det deponerte + substantiv | deponerte + substantiv | deponerande |
Uttale
deponeˊreOpphav
av latin de- og ponere ‘leggje, setje’Tyding og bruk
- plassere i forvaring
Døme
- deponere verdipapir og smykke i banken
- lagre på høveleg måte
Døme
- deponere avfall
- gje som pant;jamfør depositum