Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag

stylte 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør stiltre

Tyding og bruk

  1. mest i fleirtal: stong med fotsteg eit stykke oppå, der ein kan setje foten og gå heva over bakken
    Døme
    • gå på stylter;
    • akrobatene gikk rundt på stylter
  2. påle (1 som bygnad står på over vatn
    Døme
    • hyttene stod på stylter over vatnet

rotende

substantiv hankjønn

Opphav

av rot (1

Tyding og bruk

nedste og tjukkaste ende av tre, påle, staur eller liknande

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

tjor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjóðr

Tyding og bruk

kjetting eller tau festa frå påle eller vegg til ein av føtene eller halsen på eit husdyr som beiter, slik at dyret berre kan beite på eit avgrensa område
Døme
  • gå i tjor

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  2. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gje seg
    • no får de jammen ta tørn

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er tilkvesst i eine enden
    Døme
    • setje korn på staur;
    • skifte ut ein staur i skigarden;
    • finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
  2. tynn, spiss stong av anna materiale, særleg jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller toskete person
    Døme
    • ein sur, gammal staur

Faste uttrykk

  • bere staur
    slite med å halde saman noko som sprikjer
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger

påle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Tyding og bruk

stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
  • huset stod på pålar

Faste uttrykk

  • stå som ein påle
    stå støtt;
    vere påliteleg og sikker
    • han står som ein påle i norsk kunsthistorie

pers 4

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet