Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. haldning som tek utgangspunkt i faktiske tilhøve
    Døme
    • syne ein nøktern realisme;
    • forventinga om økonomisk vekst er det lite realisme i
  2. kunstretning som legg hovudvekta på ei naturtru og nøktern attgjeving av røyndomen;
    jamfør nyrealisme
    Døme
    • etter romantikken i norsk litteratur kom realismen
  3. i filosofi: oppfatning som byggjer på at røynda eksisterer uavhengig av førestillingane våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva

magisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er prega av magi (1);
    overnaturleg, mystisk
    Døme
    • ha magiske evner
  2. som har ei særskild kraft eller meining
    Døme
    • ingen av deltakarane kom under det magiske talet 40 sekund på 500 m
  3. som vekkjer fascinasjon og undring;
    tiltrekkjande;
    fantastisk
    Døme
    • ha magisk tiltrekkingskraft;
    • reisa vart ei magisk oppleving;
    • julelysa skapte ei magisk stemning

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    1. døy
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

gjeldsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: fengselsstraff for ikkje å ha betalt gjeld
    Døme
    • ordninga med gjeldsfengsel vart oppheva i Noreg i 1874
  2. bygning der ein sonar slik straff

magisk realisme

Tyding og bruk

retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva;

frikjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å frikjenne eller bli frikjent
Døme
  • med frikjenninga er drapsdommen oppheva

kompensasjonspendel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pendel der verknaden av temperatursvingingar er oppheva;

oppheve

oppheva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Døme
  • oppheve ei lov;
  • dei har oppheva kontrakten;
  • avtala skal opphevast
  • brukt som adjektiv:
    • eit oppheva skilje