Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
52 treff
Nynorskordboka
52
oppslagsord
valdgiftsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett
(
2
II
, 6)
som får i oppdrag å avgjere ein tvist ved
valdgift
Artikkelside
ærend
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
erendi, ørendi
Tyding og bruk
noko ein har planar om å gjere
;
gjeremål, ombod, oppdrag
Døme
kva ærend hadde han?
utføre eit ærend
;
eg har mange ærend eg treng å få gjort
tur for å utføre eit gjeremål
Døme
springe ærend for nokon
;
vere eit ærend i byen
bod
(1)
, melding
Døme
han hadde eit ærend til meg i same stykket
Faste uttrykk
eins ærend
berre for éin ting
han drog til byen eins ærend for å møte henne
eit nødvendig ærend
brukt om å gå på do
eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje
Artikkelside
spesialutsending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
utsending
(
2
II)
Tyding og bruk
person som har eit spesielt oppdrag for eit land eller ein organisasjon
;
jamfør
diplomat
(1)
Artikkelside
stafettpinne
,
stafettpinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pinne eller rund stav som ein deltakar i ein
stafett
(2)
gjev til neste løpar
Døme
miste stafettpinnen
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som ein leverer vidare til nokon
;
jamfør
stafett
(3)
Døme
det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside
tenestleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
tenesta
Døme
vere på
tenestleg
oppdrag
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv:
setja, setta
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
mandat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
mandare
‘påleggje, gje i oppdrag’
Tyding og bruk
fullmakt
Døme
ha mandat til å gjere noko
;
ha mandat frå styret
arbeidsoppgåve, oppdrag
Døme
nemnda har fått eit vidt mandat
verv som representant i ei folkevald forsamling
;
plass på Stortinget
eller liknande
Døme
partiet fekk to nye mandat ved valet
styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar
Faste uttrykk
bunde mandat
standpunkt som er avgjort på førehand
dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside
konkurranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
konkuranˊse
eller
konkuranˊgse
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
jamfør
konkurrere
Tyding og bruk
tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett
;
kappestrid
,
tevling
(1)
Døme
deltakarane varma opp før konkurransen
;
laget vann konkurransen
;
stelle til leikar og konkurransar for barn
som etterledd i ord som
gjettekonkurranse
idrettskonkurranse
straffesparkkonkurranse
situasjon der ein prøver å bli dominerande
eller
oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
Døme
økonomisk konkurranse
;
ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar
;
opne for konkurranse mellom ulike aktørar
som etterledd i ord som
anbodskonkurranse
arkitektkonkurranse
Faste uttrykk
open konkurranse
konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
utanfor konkurranse
som ikkje er påmeld i ein konkurranse
filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes
Artikkelside
felt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
‘(slag)mark’
Tyding og bruk
(område for) militær aktivitet utandørs
;
øving(sområde)
;
krig(sområde),
slagmark
,
front
Døme
manøver i felten
;
dra, vere, liggje i felten
;
gå til felts mot
–
gå til åtak på
Faste uttrykk
ut/ute i felten
i uttrykket
til eller på staden (der ein skal undersøkje noko)
;
i praksis
;
jamfør
feltarbeid
politikaren ville ut i felten
;
drive nærstudiar ute i felten
ut eller ute på oppdrag
observatørane skal ut i felten
;
politiet er ute i felten
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100