Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sede opp

Tyding og bruk

lære eit godt levevis;
gje danning, oppdra;
Sjå: sede
Artikkelside

sede

seda

verb
kløyvd infinitiv: seda

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære god framferd, oppdra;
lære opp i gode seder
Døme
  • dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

  • sede opp
    lære eit godt levevis;
    gje danning, oppdra
  • sede seg
    oppføre seg;
    skikke seg vel
Artikkelside

oppdregen

adjektiv

Opphav

av dra opp eller oppdra

Tyding og bruk

  1. som er dregen opp
    Døme
    • oppdregne kjoleermar
  2. som er streka eller trekt opp
    Døme
    • oppdregne grenser;
    • ei oppdregen linje
  3. om flaske med kork: opna
    Døme
    • oppdregne brusflasker
  4. som nokon har lært opp til å te seg på ein viss måte;
    Døme
    • ho er strengt oppdregen;
    • dei er dårleg oppdregne
Artikkelside

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Opphav

av oppdra

Tyding og bruk

som er lært opp til å te seg på ein viss måte;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein godt oppdradd elev;
    • godt oppdradde elevar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • eleven er godt oppdradd;
    • elevane er godt oppdradd
Artikkelside

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb
kløyvd infinitiv: oppdraga

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Tyding og bruk

lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
Døme
  • oppdra ungane til gode borgarar;
  • dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
  • dei oppdrog barna til å bli krigarar
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppdragande effekt
Artikkelside

vedkjenne

vedkjenna

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Tyding og bruk

stå ved ansvaret sitt for noko;
innrømme
Døme
  • vedkjenne syndene sine;
  • dei vedkjenner at det er eit stort ansvar å oppdra barn

Faste uttrykk

  • vedkjenne seg
    1. vere ved;
      innrømme;
      vedgå (1)
      • vedkjenner seg at dei stundom gjer feil
    2. kjennast ved som sin;
      erklære at ein er knytt til
      • vedkjenne seg opphavet sitt;
      • vedkjenne seg den kristne læra
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

oppfostre

oppfostra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • dei vart oppfostra hos besteforeldra;
  • ho er oppfostra i folkemusikkmiljøet
Artikkelside

oppfostring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fostre opp;
det å oppdra
Døme
  • oppfostringa av ein ny generasjon
Artikkelside

oppdraging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å oppdra eller bli oppdregen;
    Døme
    • den daglege oppdraginga av barna
  2. det å kunne te seg fint
    Døme
    • borgarleg oppdraging;
    • manglande oppdraging
Artikkelside