Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
musvåk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rovfugl i
haukefamilien
som særleg lever av mus
;
Buteo buteo
Artikkelside
grå
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grár
;
samanheng
med
gry
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
eit grått hus
;
grå som oske
;
få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
vere grå i huda
;
bli gammal og grå
gråhåra
Døme
han vart tidleg grå
skya
,
disig
,
uklar
(1)
Døme
grått vêr
;
det er grått i dag
lite spennande
;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
den grå kvardagen
;
eit grått tilvære
;
grått humør
;
ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Døme
låne pengar på den grå pengemarknaden
;
svarte og grå pengestraumar
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå
;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
smågnagar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
gnagar
Døme
smågnagarar som mus og lemen
Artikkelside
ylje
ylja
verb
kløyvd infinitiv:
ylja
Vis bøying
Tyding og bruk
yre
(
3
III
, 1)
,
kry
(
3
III)
,
aule
(2)
Døme
det ulde av mus og rotter i huset
Artikkelside
stabbur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
‘stavbur’
Tyding og bruk
hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolpar så mus og rottar ikkje kjem til
;
matbu
(1)
Artikkelside
skogmus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mus i slekta
Apodemus
som lever i skog og hagar
Faste uttrykk
lita skogmus
småskogmus
stor skogmus
storskogmus
Artikkelside
muskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
musculus
, opphavleg ‘lita mus’
Tyding og bruk
samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
Døme
ha kraftige musklar
;
spenne musklane
;
byggje musklar
;
det reiv i muskelen på baksida av låret
som etterledd i ord som
lårmuskel
magemuskel
i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
Døme
ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg
Faste uttrykk
vise musklar
vise at ein har makt eller er sterk
vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside
musande
adverb
Opphav
av
mus
Faste uttrykk
musande stille
svært stille
dei sat musande stille
Artikkelside
mus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Tyding og bruk
gråbrun smågnagar i
musefamilien
som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Døme
katten fanga mus
folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreeining for markøren på ein dataskjerm
Faste uttrykk
fjellet fødde ei mus
(etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
stille som ei mus
svært stille
han sat stille som ei mus
;
ungane er stille som mus
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100