Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

i det store og heile

Tyding og bruk

for det meste;
til saman;
Sjå: heil, stor
Døme
  • i det store og heile var festivalen ein suksess

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

potet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, frå haitisk

Tyding og bruk

  1. knoll av potetplante, brukt til mat;
    Døme
    • ein kan dyrke poteter i eigen hage;
    • setje potetene på vårparten og ta dei opp om hausten;
    • server med kokte, steikte eller bakte poteter;
    • skrelle poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stenglar det veks poteter;
    Solanum tuberosum;
    Døme
    • vatne potetene;
    • potetene blomstrar

Faste uttrykk

  • ei varm/heit potet
    ei vanskeleg eller ømtolig sak
    • dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
    • prosjektet har lenge vore ei heit potet
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikte gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites
  • vere som poteta
    kunne brukast til det meste
    • nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar

velutbygd

adjektiv

Opphav

jamfør utbygd (2

Tyding og bruk

som er godt bygd opp av mange naudsynte eller føremålstenlege delar
Døme
  • eit stort og velutbygd helsevesen;
  • kommunen har for det meste velutbygd infrastruktur

-ar 3

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjeld, som er skyld til’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular, polar og stellar

tunge 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord

vere som poteta

Tyding og bruk

kunne brukast til det meste;
Sjå: potet
Døme
  • nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar

standbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

bein eller fot som den meste av vekta kviler på
Døme
  • standbeinet til statuen;
  • alpinisten må kvile standbeinet

sjølvtitulert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein tittel som ein sjølv har gjeve seg
    Døme
    • han er sjølvtitulert ekspert i det aller meste
  2. som har same tittel som utgjevaren, særleg brukt om eit album med same namn som artisten
    Døme
    • Beyoncé gav ut det sjølvtitulerte albumet ‘Beyoncé’

sjølvbergingshushald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hushald der familien sjølv produserer det aller meste av det han treng;