Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
vakuol
,
vakuole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå fransk,
diminutiv
av
vakuum
Tyding og bruk
holrom i ei
celle
(4)
fylt med cellesaft
Artikkelside
sylinder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kylindros
‘rulle, valse’
Tyding og bruk
lekam med to parallelle endeflater bundne saman av ei
sylinderflate
;
avlang, rund behaldar
Døme
rekne ut volumet av ein sylinder
sylindrisk holrom
til dømes
i ein dampmaskin
eller
ein forbrenningsmotor der
stempelet
går fram og attende
Døme
motoren har fire sylindrar
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fylle ei opning eller eit holrom med noko
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
brukt som adjektiv:
ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd
;
bøte
(1)
Døme
stoppe strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
kavernøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kaverne
Tyding og bruk
som er full av holrom
;
svampete
Faste uttrykk
kavernøst vev
vev
(
2
II)
med evne til volumendring ved forandring av blodtilførsel
Artikkelside
åre
2
II
,
år
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i
botanikk
: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
veg med mykje ferdsel
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Døme
ha ei poetisk
åre
kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
;
jamfør
vassåre
gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Døme
marmor med mørkare årer
hol ribbe i insektveng
Artikkelside
stent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
etter
namnet
til den engelske tannlegen
Charles Thomas Stent
, 1807–85
Tyding og bruk
i medisin: lite rør som held vev på plass under tilheling eller som held eit trongt parti i blodkar eller holrom i kroppen ope
Artikkelside
sinus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
‘boge, bukt, fald’
Tyding og bruk
i
matematikk
: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant
;
symbol
sin
;
til skilnad frå
cosinus
holrom
eller
kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside
sinketapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman
;
sinke
(
2
II)
Artikkelside
sinke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘tapp, tind’
Tyding og bruk
kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100