Avansert søk

69 treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tidsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som sjølv har opplevd ei historisk hending eller ein historisk periode og kan fortelje om det
Døme
  • eit tidsvitne frå krigen

tilbakeblikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blikk bakover;
det å minnast eller tenkje tilbake;
Døme
  • eit historisk tilbakeblikk;
  • vi må kaste eit tilbakeblikk på sommaren i fjor

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tid av ei viss lengd;
    Døme
    • vi disponerer hytta i eit tidsrom på ti veker
  2. historisk eller definert periode;
    Døme
    • tidsrommet mellom verdskrigane

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • arbeidet trekte ut i tid;
    • dei hadde inga tid å miste;
    • tida fell lang når ein berre sit og ventar
  2. stund som noko varer;
    tidsrom
    Døme
    • vi har dårleg tid;
    • har de tid til ein prat?
    • behandlinga tek kort tid;
    • du har nok tid på deg til å rekke det;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • han tok seg god tid på oppgåva;
    • eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
    • kan du ta tida på meg?
    • ho har ei sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  3. Døme
    • vi er fødde på same tid;
    • tida er inne for å flytte;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • mi tid skal kome;
    • alt til si tid;
    • han måtte slutte før tida
  4. Døme
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • dei fann spor etter svunne tider;
    • bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
    • det var tider det!
    • i tider som desse må vi stå saman;
    • det er tronge tider;
    • det går mot betre tider;
    • han er den største olympiaren gjennom tidene
  5. Døme
    • austeuropeisk tid
  6. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
  • dra/hale ut tida
    bruke lengre tid enn naudsynt;
    forhale, seinke, trenere
    • han snakka mykje for å dra ut tida;
    • laget halte ut tida i sluttminutta
  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du store tid for eit syn!
  • for tid og æve
    for all framtid
    • valet er teke for tid og æve
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • fordrive tida
    få tida til å gå;
    underhalde seg
    • fordrive tida med lesing;
    • fordrive tida så godt ein kan
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • frå alders tid
    frå (svært) langt attende i tid
    • folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
  • frå aralds tid
    frå dei eldste tider
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå tid til anna
    av og til
  • følgje med i tida
    vere oppdatert på det som er nytt;
    hengje med på kva som er moderne
  • før i tida
    tidlegare
    • før i tida måtte ungane arbeide
  • gløyme tid og stad
    bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
    bli heilt fortumla
  • gå ut av tida
    døy
  • heile tida
    støtt og stadig;
    jamleg, ofte
    • vi vart avbrotne heile tida;
    • de må vurdere tiltaka heile tida;
    • heile tida avbraut studentane han
  • i gammal tid
    før i tida
  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i/til rette tid
    på rett eller passande tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukka opp til rette tid
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
    • dei korta tidan med å fortelje historier
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
  • med tida
    etter kvart;
    litt etter litt
    • det blir betre med tida
  • nattars tider
    om natta
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • eg har ikkje sett han på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • sjå tida an
    vente og sjå
  • slå i hel tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
    fordrive tida
    • ho slo i hel tida med ei bok
  • somme tider
    stundom;
    av og til;
    iblant (2)
    • somme tider kunne han vere rasande
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • ta tida
    måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
    utføre tidtaking
    • ho tok tida med stoppeklokke;
    • ta tida når du koker egga
  • ta tida til hjelp
    bruke den tida som trengst;
    la vere å forsere;
    vente og tru at noko bli betre etter som tida går
  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • tidenes morgon
    byrjinga av universet;
    starten av historia;
    noko som er uendeleg lenge sidan
    • han har jobba her sidan tidenes morgon
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
  • til alle tider
    alltid
    • det har budd folk her til alle tider;
    • til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
  • til alle tider på døgnet
    både om dagen og om natta;
    heile tida, støtt
    • telefonen ringjer til alle tider på døgnet
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

vanhelging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vanhelge
Døme
  • hærverket er vanhelging av ein historisk stad

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

vengesus

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. sus (1) frå vengeslaga til ein fugl
    Døme
    • høyre vengesus av storfugl
  2. opphøgd stemning av noko;
    Døme
    • eit slott med historisk vengesus

diakron

adjektiv

Tyding og bruk

til skilnad frå synkron
Døme
  • diakrone endringar i verbmorfologien