Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18 treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
svorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
svensk
(
1
I)
og
norsk
(
1
I
, 1)
Tyding og bruk
språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
dei forstod svorsken min
brukt i nøytrum:
ho snakkar eit slags svorsk
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
ikkje forstå/skjøne ein mukk
Tyding og bruk
ikkje forstå noko
;
Sjå:
mukk
Døme
eg forstod ikkje ein mukk av det han sa
;
han skjøna ikkje ein mukk av kunsten
Artikkelside
mukk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mukke
(
2
II)
Tyding og bruk
(lågmælt) uttrykk for å vere sur eller midnøgd
;
kny
(
1
I)
,
knyst
,
kvekk
(
2
II
, 2)
Døme
eg vil ikkje høyre ein mukk frå deg!
Faste uttrykk
ikkje forstå/skjøne ein mukk
ikkje forstå noko
eg forstod ikkje ein mukk av det han sa
;
han skjøna ikkje ein mukk av kunsten
Artikkelside
utan
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
med mindre, viss ikkje
Døme
eg reiser ikkje utan du blir med
;
det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om ikkje, enda ikkje
Døme
mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det
;
ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte
Faste uttrykk
utan at
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
dersom ikkje, med mindre
eg reiser ikkje utan at du blir med
;
arbeidet er solid utan at det er særleg spennande
Artikkelside
ynde
2
II
ynda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
bokmål
og
dansk
ynde
;
truleg
samanheng
med
unne
eller
omlaga av dette under påverknad av
ynde
(
1
I)
Tyding og bruk
like særs godt
Døme
læraren yndar Arne framfor dei andre barna
;
ho ynda å snakke om seg sjølv
brukt som adjektiv:
ein ynda tilhaldsstad
;
dei mest ynda diktarane våre
Faste uttrykk
ynde seg inn hos
prøve å bli likt av (nokon)
han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Artikkelside
grann
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grand
;
samanheng
med
engelsk
grind
‘knuse’
Tyding og bruk
svært liten del, ørlita mengd, smule
Døme
eit grann
;
lite grann salt
Faste uttrykk
ikkje det/eit grann
ikkje noko
det hjelpte ikkje det grann
;
han forstod ikkje eit grann av dette
ikkje det skapte grann
ingenting
kvart eit grann
alt
dei åt opp kvart eit grann
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv:
gjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
gjerd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerð
;
av
gjere
Tyding og bruk
det å
gjere
(2)
;
gjerning
(2)
handling
(1)
som etterledd i ord som
avgjerd
misgjerd
velgjerd
gjerning
(1)
,
verksemd
(1)
Døme
ho er trufast i all si gjerd
;
både i ord og gjerd
verknad
;
eigenskap
(1)
Døme
denne har slike gjerder
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
;
skikk
Døme
gjere det på ymse gjerder
;
det er ei fin gjerd på dette
;
det er inga gjerd på det
Faste uttrykk
i gjerde
i ferd med å bli til eller ta form
;
i emning
dei forstod kva som var i gjerde
Artikkelside
forstå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirstanda, forstanda
;
frå
lågtysk
opphavleg
‘stå framfor(for å granske)'
Tyding og bruk
skjøne
,
oppfatte
,
fatte
;
kunne
(
2
II
, 1)
Døme
forstå
kva som blir sagt
;
utsegna må
forståast
slik
;
eg forstod det slik på han at han skulle kome
;
det
forstår
seg
;
forstår du tyrkisk?
kunne setje seg inn i stoda til
;
ha toleranse og sympati for
Døme
eg
forstår
deg så vel
;
forstå
motparten
Faste uttrykk
forstå seg på
vere flink til, kunne
du forstår deg på kunst
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100