Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. overraskande, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein artig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
    • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
    • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. hard medfart;
    støyt
    Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk
  2. Døme
    • forlaget ordnar trykk av boka

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
  • i trykken
    til trykking
    • rette opp alle feila før boka går i trykken;
    • tittelen vart endra like før avisa gjekk i trykken;
    • neste utgjeving blir sendt i trykken i morgon

i trykken

Tyding og bruk

til trykking;
Sjå: trykk
Døme
  • rette opp alle feila før boka går i trykken;
  • tittelen vart endra like før avisa gjekk i trykken;
  • neste utgjeving blir sendt i trykken i morgon

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve;
    • vi skal sørgje for at vi rettar opp dei feila vi har gjort
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale;
    • skrivefeila bør rettast
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person

omstendeleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør omstende

Tyding og bruk

  1. utførleg, detaljert
    Døme
    • ei omstendeleg opprekning av feila i manuskriptet;
    • ei omstendeleg soge
  2. som tek med både vesentleg og uvesentleg;
    overdrive nøyaktig;
    pirkete
    Døme
    • ein omstendeleg person

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent

Tyding og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Døme
    • det må vere konsekvens i framstillinga
  2. logisk slutning eller følgje
    Døme
    • trekkje konsekvensar av noko
  3. følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
    Døme
    • konsekvensane av klimaendringane;
    • redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensane
    ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det
    • kommunen må ta konsekvensen av feila;
    • dei måtte ta konsekvensane av handlingane sine

ta konsekvensen/konsekvensane

Tyding og bruk

ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det;
Døme
  • kommunen må ta konsekvensen av feila;
  • dei måtte ta konsekvensane av handlingane sine

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane