Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

toppe seg

Tyding og bruk

Sjå: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Døme
    • skybankane toppar seg;
    • snøen toppa seg utfor vindauget
  2. nå eit høgdepunkt;
    Døme
    • dramaet toppa seg i eit mord;
    • handelen toppar seg i desember;
    • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    2. nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet
Artikkelside

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;
Artikkelside

intensitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere intens (1);
styrke, kraft, energi
Døme
  • ei utviding av krigføringa i omfang og intensitet;
  • den brennande intensiteten i dramaet reiv dei med
Artikkelside

protagonist

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prot- og agonistes ‘deltakar i kamp’; jamfør proto-

Tyding og bruk

  1. skodespelar som hadde hovudrolla i det klassiske greske dramaet
  2. person som arbeider for ei sak, til skilnad frå antagonist
Artikkelside

parodiere

parodiera

verb

Opphav

jamfør parodi

Tyding og bruk

lage ein parodi på;
Døme
  • parodiere det klassiske dramaet;
  • ho parodierte ein politikar
  • brukt som adjektiv:
    • ei parodierande framstilling av eit klassisk verk;
    • ein parodiert bygdekultur
Artikkelside

ibsensk

adjektiv

Tyding og bruk

som er av eller liknar noko Henrik Ibsen har skrive
Døme
  • det ibsenske dramaet;
  • ei ibsensk livslygn
Artikkelside

mefistofelisk

adjektiv

Uttale

mefistofeˊlisk

Opphav

etter namnet Mefistofeles, namn på djevelen i segna om Faust og i Goethe-dramaet med same namn

Tyding og bruk

Døme
  • ein mefistofelisk flir
Artikkelside