Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
150 treff
Nynorskordboka
150
oppslagsord
åt
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
át
‘eting, mat’
Tyding og bruk
noko som et
eller
gneg
;
utøy
(
2
II)
,
avåt
(1)
lokkemat
(1)
,
åte
(
1
I
, 2)
åte
(
1
I
, 3)
jord
eller
grus som blir strødd på snøen så han skal tærast
eller
bråne
Døme
kaste åt på snøen
sjukdom eller skade som tærer
Døme
ha åt i tennene
;
eit åt i hugen
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål
;
bort til, inn til, fram til
;
mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå bort åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
fare åt VM
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
til
Døme
han laga det åt meg
;
skal å tale åt henne
brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon
;
for
Døme
det er plass åt alle
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
arbeide åt seg sjølve
brukt for å uttrykkje tilhøyrsel
;
til
Døme
åkeren åt grannen
;
andletet åt den gamle
;
framtida åt kystfolket
brukt i
kausale
konstruksjonar: på grunn av
;
av, for
Døme
flire åt noko
;
vere sint åt noko
brukt som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
;
følgjast åt
;
hjelpast åt
;
skiljast åt
brukt som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
leggje åt
;
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
brukt som
adverb
: i ferd med
Døme
han er åt og slår
brukt som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
brukt som
adverb
i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre
;
etter
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
Faste uttrykk
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
åte
2
II
åta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø
åt
(
1
I
, 5)
på snøen om våren
Artikkelside
åtburd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
åt
(
2
II)
og
burd
Tyding og bruk
åtferd
,
framferd
hending
,
tilburd
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
ete seg innpå
Tyding og bruk
Sjå:
ete
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
Døme
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
Døme
byggjefeltet et seg innpå skogen
Artikkelside
ete seg
Tyding og bruk
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
Sjå:
ete
Døme
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
Artikkelside
ete opp
Tyding og bruk
Sjå:
ete
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
Døme
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
Døme
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
Døme
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
Artikkelside
ete om seg
Tyding og bruk
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
;
Sjå:
ete
Døme
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100