Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

iatrogen

adjektiv

Opphav

sjå -gen (2

Tyding og bruk

som legen er årsaka til

Faste uttrykk

  • iatrogen sjukdom
    sjukdom som kjem av feil medikamentell eller operativ behandling

umotivert

adjektiv

Opphav

jamfør motivere

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan sjå årsaka til;
    utan rimeleg grunn
    Døme
    • ein umotivert antipati;
    • han gjekk heilt umotivert til åtak;
    • det står ein staur så reint umotivert på tunet
  2. utan vilje eller pågangsmot;
    Døme
    • umotiverte lærarar;
    • kjenne seg umotivert føre kampen

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: spora

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Døme
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Døme
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

sengerøyking, sengrøyking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røykje på senga
Døme
  • sengerøyking var årsaka til brannen

årsak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt órsǫk; frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’

Tyding og bruk

noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna;
grunn, føresetnad
Døme
  • årsak og verknad;
  • vere årsak til noko;
  • finne årsaka til feilen;
  • for stor fart er årsak til mange ulykker;
  • dette hende av naturlege årsaker

Faste uttrykk

  • inga årsak!
    brukt som svar på ein takk eller ei orsaking

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    1. om person: overnatte
    2. om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen

kombinere

kombinera

verb

Opphav

seinlatin combinare ‘setje saman parvis’

Tyding og bruk

få til å høve i hop;
binde eller stille saman;
Døme
  • kombinere arbeid og studium;
  • forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
  • brukt som adjektiv
    • kombinert undervisning;
    • dei har ein kombinert bustad og vekstad

Faste uttrykk

  • kombinert lønsoppgjer
    (samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa

gravleggje, gravlegge

gravleggja, gravlegga

verb

Tyding og bruk

  1. leggje ein avliden i grava;
    Døme
    • bli gravlagd;
    • gravleggje dei omkomne
  2. i overført tyding: skrinleggje (1), gløyme
    Døme
    • gravleggje ein idé

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman