Nynorskordboka
skrinleggje, skrinlegge
skrinleggja, skrinlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrinleggaå skrinlegge | skrinlegg | skrinla | har skrinlagt | skrinlegg! |
| å skrinleggjaå skrinleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrinlagd + substantiv | skrinlagt + substantiv | den/det skrinlagde + substantiv | skrinlagde + substantiv | skrinleggande |
| skrinleggjande | ||||
Opphav
norrønt skrínleggjaTyding og bruk
- gje avkall på;leggje til sides
Døme
- skrinleggje planane
- leggje i skrin (2);