Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18083 treff
Nynorskordboka
18083
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
å
Døme
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside
mange
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fleirtal av
mang
Tyding og bruk
talrike, atskillege, ikkje få
Døme
mange stader
;
mange gonger
;
for mange år sidan
;
mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv,
særleg
om personar
Døme
mange av dei kom ikkje
;
det er mange som har ferie no
Faste uttrykk
mange om beinet
mange som konkurrerer om noko
det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er takksam
mange takk for hjelpa
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
mang
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
og
III ein
Tyding og bruk
ei(n)
eller
eitt av fleire
Døme
det hende mang ein gong
;
mang ein dag
;
vi har hatt mang ei triveleg stund
;
han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
mangt og mykje
;
mangt anna
;
ha mangt å lære
i
fleirtal
: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
mange gonger, år
;
mange andre
mykje
(
1
I)
mange pengar
;
mange takk!
substantiv
:
vi vart mange til bords
Artikkelside
skriftleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
skriven
;
gjord i
skrift
(
1
I
, 1)
Døme
ei
skriftleg
fråsegn
;
skriftlege
prøver
;
krevje å få avtala
skriftleg
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
oppskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
rettleiing eller instruks for å lage noko
Døme
ei oppskrift på kveitebollar
;
du må prøve den nye oppskrifta mi
som etterledd i ord som
matoppskrift
strikkeoppskrift
vanleg eller kjend regel
;
framgangsmåte
Døme
skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta
;
festen gjekk heilt etter oppskrifta
noko som er oppskrive
;
liste
(
1
I)
Døme
ei oppskrift av målføre
Artikkelside
avskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
det å skrive av
Døme
avskrift av eit lydopptak
;
den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
skriven kopi
Døme
ta ei avskrift av noko
;
stadfesting om rett avskrift
Artikkelside
skriking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrike
(
2
II)
Tyding og bruk
det å setje i høge, skjerande lydar
;
hyling
(
2
II)
,
roping
Døme
hyling og skriking
Artikkelside
1
2
3
…
1809
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1809
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100