Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

hirdmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hirðmaðr

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: mann i hirda til kongen
  2. 1934–1945: medlem av hirda til Nasjonal Samling

hird

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hirð; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: livvakta og hoffet til kongen
  2. 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemer innan Nasjonal Samling

følgjesmann, følgesmann, fylgjesmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som følgjer ein annan
Døme
  • kongen og hans følgjesmenn

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart Johan Sverdrups handgjengne mann

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

dronning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Tyding og bruk

  1. kvinneleg monark eller kone til ein konge (1, 1)
    Døme
    • dronninga la ned veto;
    • neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
  2. kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
    Døme
    • dronninga av jazz
  3. hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
    Døme
    • filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
  4. sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
    Døme
    • ho tok dronninga og sette meg i sjakk

vyrdnadsfull, vørdnadsfull

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med vyrdnad;
    • sjå vyrdnadsfull ut
  2. brukt som adverb:
    • bukke vyrdnadsfullt for kongen

fredstilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod om inngåing av fredsavtale
Døme
  • den danske kongen tok imot fredstilbodet

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier
Døme
  • førebuande drøftingar;
  • det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

  • førebuande prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • førebuande statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen

bilkortesje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortesje av bilar
Døme
  • kongen køyrde i bilkortesje