Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

æresvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vakt halden for å heidre (til dømes ved båra til ein avliden)
    Døme
    • arbeidskameratar stod æresvakt
  2. personar som utgjer æresvakt (1)

vigil

adjektiv

Opphav

latin

Tyding og bruk

vaken, årvak, på vakt

verdsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i religiøst mål: person som ikkje er vakt (2;
verdsleg menneske

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. før: offentleg vaktmann som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;

vardevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(person som held) vakt ved varde (1, 2)

vakttenest, vaktteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teneste som vakt
Døme
  • gjere vakttenest på sentralbordet

vaktskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vaktskift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av gruppene som bytest om å halde vakt

vaktpost

substantiv hankjønn

Opphav

av post (2

Tyding og bruk

  1. stad med vakt
    Døme
    • ha ein vaktpost ved brua
  2. person som står vakt