Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 118 oppslagsord

he

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att tørr, kneggjande latter:
Døme
  • he-he!
Artikkelside

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘vestavind’

Tyding og bruk

  1. varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
    Døme
    • i føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
  2. tørking og forming av hår med fønar
    Døme
    • dagleg vask og føn slit på håret
Artikkelside

halvtørr, halvturr

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje skikkeleg tørr
    Døme
    • halvtørre klede
  2. om vin: middels søt;
Artikkelside

mjell 1, mjøll 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjǫll; samanheng med mjøl

Tyding og bruk

lett, tørr og laus (ny)snø
Artikkelside

brekksladd

substantiv hankjønn

Opphav

av brekk (2 og sladd (1

Tyding og bruk

få bilen til å dreie (180°) ved å trekkje til handbrekket og dreie på rattet
Døme
  • leggje att bremsespor etter brekksladdar på tørr asfalt
Artikkelside

edamerost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr, fast, mild ost, opphavleg framstilt i Edam i Nederland;
Døme
  • kjøpe ein heil edamerost med raud voks til jul
Artikkelside

frukostblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tørr blanding av gryn, ofte med rosiner, tørka frukt og liknande til å ete med mjølk på;
soll (1 med gryn og mjølk
Artikkelside

sandhei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tørr, sanddekt hei;
ørken
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

xero-

prefiks

Uttale

utt sero-

Opphav

av gresk xeros ‘tørr’

Tyding og bruk

tørr-
Artikkelside
Side 5 av 12