Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

haustutstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

årviss utstilling om hausten;
særleg i bunden form: kunstutstilling halden i Kunstnernes Hus, Oslo
Døme
  • Haustutstillinga i år viser fram måleri og tekstilar

hanukka

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk høgtid feira i november eller desember til minne om den nye vigslinga av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 f.Kr.

happening

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpening

Opphav

frå engelsk ‘hending’

Tyding og bruk

  1. framsyning utan planlagd gang der deltakarane spelar og handlar berre etter kjensler og innfall, ofte med medverknad frå publikum
  2. storhending, høgdepunkt
    Døme
    • ein sosial happening;
    • festivalen blir den store happeningen i år

skatteoverslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

berekning av kor høg skatteinngangen vil bli
Døme
  • skatteoverslaget for kommunen for neste år er 3 % høgare enn for i år

duppeditt, dippedutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

liten gjenstand eller lita innretning som det kan vere vanskeleg å setje namn på
Døme
  • elektroniske duppedittar er julegåva i år

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om annakvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og daglenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre årjamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års

årveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

    • korleis står årvegen?
    • årvegen var berga i hus;
    • det vart bra årveg i år

årsvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dyrka vekstar i eit år (særleg mens dei står på rot);
    Døme
    • årsveksten står bra i år
  2. årsskot på tre

årsunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge frå i år;
årsgammal unge