Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

krisesituasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

akutt krise
Døme
  • planar for å tryggje matvareproduksjonen i ein krisesituasjon

krisepakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av offentlege tiltak for å motverke eller overvinne ei økonomisk krise

kriseråka

adjektiv

Tyding og bruk

råka av ei krise;
Døme
  • eit kriseråka verft;
  • den kriseråka kommunen

krisehjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hjelp til å kome over ei krise
Døme
  • krisehjelp til katastrofeområde

livskrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

vanskeleg situasjon i livet;
jamfør krise (2)
Døme
  • gå gjennom ei livskrise

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

konstitusjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er i samsvar med riksskipnaden
    Døme
    • konstitusjonell kontroll;
    • konstitusjonell naudrett;
    • landet kom i ei konstitusjonell krise
  2. om sjukdom: som kjem av medfødde særdrag
    Døme
    • ein konstitusjonell sjukdom

Faste uttrykk

  • konstitusjonelt monarki
    styreform der makta til monarken blir regulert av riksskipnaden
    • Noreg er eit konstitusjonelt monarki

førtiårskrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjenslemessig krise hos person i begynnelsen av førtiåra;
Døme
  • menn i førtiårskrisa som kjøper seg terrengsykkel

kneik

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt kneikja ‘bøye (bakover)'

Tyding og bruk

stutt, kort bakke

Faste uttrykk

  • kome seg over kneika
    vinne over (dei største) vanskane;
    klare seg gjennom ei krise

kome seg over kneika

Tyding og bruk

vinne over (dei største) vanskane;
klare seg gjennom ei krise;
Sjå: kneik