Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
krafse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside
fal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
falr
Tyding og bruk
røyr
eller
hol til å setje skaftet ned i (på spade, hakke, øks
eller liknande
)
Artikkelside
knatte
2
II
knatta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
knatre
Tyding og bruk
banke lett
;
hakke, pikke
Døme
han knatta i bordet
Artikkelside
knarte
knarta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå, hakke, hogge
Artikkelside
karve
3
III
karva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
lågtysk
kerven
‘skjere’
Tyding og bruk
skjere i små bitar, hakke med kniv
Døme
karve potetene
;
karve i pipa
skjere ut (i tre
eller
bein)
Døme
han fann eit fyndord karva inn i veggen
Faste uttrykk
karva blad
bladtobakk
som er skoren opp
han fyller pipa med karva blad
Artikkelside
jamse
jamsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
opphavleg
eit slags
lydord
med
tyding
‘tyggje høyrleg’
Tyding og bruk
tyggje seint
Døme
hesten jamsa og åt
tyggje på orda, stote, hakke
jatte (med)
Døme
jamse med ein
;
jamse etter det dei andre seier
mjaue
Døme
katten jamsar når han vil inn
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
gnavle
gnavla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnage
Tyding og bruk
tyggje (smått og seint)
;
gnage
(1)
Døme
gnavle og ete på ei gulrot
arbeide klossete, plundre, hakke
Døme
stå og gnavle og arbeide
Artikkelside
gneistre
gneistra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sende ut
gneistar
(
1
I)
;
sprute med gneistar
;
gneiste
(
2
II
, 1)
Døme
det gneistra og brann
;
hakke så det gneistrar
skine med funklande glimt
;
gneiste
(
2
II
, 2)
Døme
håret gneistra i sola
syne intense kjensler
;
lyne, lyse
;
gneiste
(
2
II
, 3)
Døme
auga gneistra
;
banne så det gneistrar
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
greie
(
3
III)
Tyding og bruk
orden, skikk
Døme
det er inga greie på dette
reiskap, innretning, hjelperåd
Døme
ei greie til å hakke med
sak, tilhøve
Døme
dette er gode greier
;
innsatsen var ikkje rare greiene
noko ein liker eller er flink til
;
spesialitet
Døme
oppvask er ikkje hans greie
Faste uttrykk
få greie på
få kjennskap til
;
få nyss om
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
;
ha skjøn på
dette er forhold han ikkje har greie på
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
kva er greia?
brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
kva med den nye tv-serien, kva er greia?
kva er greia med kniv til dressingen?
og greier
og kva det fører med seg
;
og sånn
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100