Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
nedved
preposisjon
Tyding og bruk
nede ved
;
nedmed
Døme
stå nedved elva
Artikkelside
nede
adverb
Opphav
norrønt
niðri
Tyding og bruk
på ein stad som ligg lågare enn ein annan
eller
på eit nivå som er etter måten lågt
;
motsett
oppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola er nede
;
temperaturen var nede i 20 minusgrader
;
elva nede i dalen
;
frå balkongen såg vi menneska nede på gata
;
spannet stod nede under kjellartrappa
ved kysten
;
på ein stad lenger sør
Døme
dei bur nede i Italia
lenger borte
Døme
nede ved døra
ute av drift eller funksjon
Døme
datamaskinen er nede
Faste uttrykk
halde nede
hindre i å utvikle seg
;
kue
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
langt nede
mismodig, ute av humør, deprimert
ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
liggje nede
ikkje vere i gang
foreininga ligg nede for tida
Artikkelside
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
krok
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krókr
Tyding og bruk
noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande
;
stong med bøyg i enden
Døme
nøkkelen hang på ein krok
;
eit snøre med krok på
;
ei stong med krok i enden
som etterledd i ord som
fiskekrok
jernkrok
stormkrok
bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg
og liknande
Døme
vegen gjekk i krokar og svingar
vinkel på kroppsdel
som etterledd i ord som
armkrok
augekrok
bortgøymd stad
;
hjørne
Døme
ein mørk krok
;
setje noko bort i ein krok
person som vekkjer medynk
Døme
hjelpe ein gammal krok
Faste uttrykk
bite på kroken
la seg lure
bli trengd opp i ein krok
bli sett til veggs i ein diskusjon
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
dra krok
prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
få nokon på kroken
få nokon til å bli engasjert
;
få nokon som kjærast
skrive slik at ein får lesaren på kroken
;
ho fekk han på kroken
krik og krok
buktingar, svingar
elva går i
krikar
og krokar
alle tenkjelege stader
kleda låg slengde i krik og krok
;
leite i alle krikar og krokar
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
kviskre i krokane
snakke saman i løynd
;
sladre
spenne krok for
setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside
misfarging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
det at noko har eller får uynskt farge
Døme
klorsmak og misfarging på vatnet
;
gravearbeid har ført til misfarging av elva
Artikkelside
meander
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
etter
namnet
på elva
Maiandros
, no Büyük Menderes, i Tyrkia
Tyding og bruk
kvar av ein serie svingar i ei elv som buktar seg frå side til side over ei slette
bord
(
1
I
, 2)
av rettvinkla band
eller
linjer
Artikkelside
leie
2
II
,
lægje
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lægi
;
samanheng
med
liggje
og
lege
(
1
I)
Tyding og bruk
stad der noko eller nokon ligg
eller
har liggjeplass
;
lege
(
1
I
, 2)
Døme
elva skifta
leie
som etterledd i ord som
ferjeleie
malmleie
måte som noko ligg på
;
stilling
Døme
kneleddet kom ut av det naturlege
leiet
sitt
det å liggje
;
lege
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
sengeleie
sjukeleie
livmor hos
pattedyr
;
bør
(
2
II)
Artikkelside
laks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lax
Tyding og bruk
stor
laksefisk
med sølvblank kropp
;
Salmo salar
Døme
laksen vandrar opp elva
;
ha laks i merdar
laks
(1)
brukt som mat
Døme
bakt laks med agurksalat
som etterledd i ord som
gravlaks
røykjelaks
Faste uttrykk
ein glad laks
ein munter og lettliva person
Artikkelside
landfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om elv: jamhøg med elvebredda
Døme
elva går landfull
Artikkelside
kulp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kjøl
(
1
I)
Tyding og bruk
søkk i botnen av elv eller bekk
Døme
dei bada i kulpen i elva
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100