Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 181 oppslagsord

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Tyding og bruk

insekt som legg egg i huda på storfe;

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; jamfør meite

Tyding og bruk

kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med

holjern, holjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verktøy (1) med egg til å hole ut tre med

kakke

kakka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. banke eller slå (så det høyrest);
    Døme
    • ho kakkar på døra;
    • kakke til nokon;
    • kakke fisken i hovudet;
    • dei kakka hol i isen;
    • kakke hol på eit egg
  2. få til å drysje;
    Døme
    • kakke sund

kakebakst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det går med mykje egg til kakebaksten før jul

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

måseegg, måkeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

U-jern, U-jarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. jernbjelke med U-forma tverrsnitt
  2. bitjern med U-forma egg