Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

narrespegel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som gjev eit forvridd eller ukorrekt bilete av verkelegheita
Døme
  • sosiale medium tener stundom som ein narrespegel

inntektsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år da ein tener opp inntekt og som gjev grunnlag for å berekne skatt (3) neste år;
jamfør likningsår

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. middel som noko blir spreidd gjennom
    Døme
    • audiovisuelle medium;
    • viktige medium som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
  3. i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

leigeinntekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sum ein tener på utleige

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bork’ og av III sol

Tyding og bruk

hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen

leiestjerne

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘vegstjerne’, om Nordstjerna; av lei (1

Tyding og bruk

noko eller nokon som tener til rettleiing eller rettesnor

kjønnsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samnemning for indre og ytre organ som tener forplantinga hos menneske, dyr eller plante;
  2. synleg del av kjønnsorgan (1) hos menneske eller dyr

kanonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i teologi: som høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå apokryf (2, 1)
    Døme
    • kanoniske skrifter
  2. som tener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kyrkjerett

instrumentell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld instrument (3)
  2. som tener som eit middel eller ein reiskap
    Døme
    • instrumentell kunnskap;
    • instrumentell tenking

binde-s

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

s som tener til å binde saman to orddelar;
jamfør bindevokal
Døme
  • s-en i ‘landsdel’ er ein binde-s