Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere

bestøve

bestøva

verb

Uttale

bestøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av støv

Tyding og bruk

befrukte gjennom overføring av pollen;

WC 1, wc

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

veˋ-seˊ el. veˊ-seˊ

Opphav

engelsk forkorting for water closet

Tyding og bruk

W 1, w 1

substantiv hankjønn

Uttale

dobbel(t)-ve aleine, oftast v i ord

Tyding og bruk

bokstavteiknet w
Døme
  • stor W;
  • liten w

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av ‘ve’ (III)

Tyding og bruk

berre i uttrykk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrønt tid: fredlaus mann

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt ve(r)st, av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

  1. dårlegast;
    mest uheldig
    Døme
    • det gjekk verst i kjemi;
    • i verste fall
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha gjort
  2. mest utriveleg;
    mest fråstøytande;
    mest hårreisande
    Døme
    • Nils var verst;
    • verst var klimaet;
    • det blir verst for deg (sjølv)
      • det verste står att;
      • det er det verste eg har høyrt!

Faste uttrykk

  • ikkje så verst
    etter måten bra

versne

versna

verb

Opphav

norrønt ve(r)sna; av verre

Tyding og bruk

bli verre, dårlegare;
motsett besne
Døme
  • versne av sjukdomen;
  • det versnar med vêret

vel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tenkje berre på sitt eige vel;
    • ve og velsjå ve (2
  2. Døme
    • det er møte i velet i kveld

veband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vébǫnd; av ve (3

Tyding og bruk

i norrøn tid: band som gjerder inn ein fredheilag stad, særleg om inngjerdinga kring lagretta på tinget