Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2043 oppslagsord

replikkordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ordskifte, særleg i politisk debatt
Døme
  • ta del i eit replikkordskifte

reservere seg

Tyding og bruk

ta atterhald;
seie frå at ein har ei avvikande meining;
Sjå: reservere
Døme
  • reservere seg mot eit vedtak

resignere 1

resignera

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

frå latin ‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resignera

Tyding og bruk

finne seg i, gje opp, gje avkall på;
jamfør resignert
Døme
  • ho resignerte til slutt

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

reservasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør reservere

Tyding og bruk

  1. avvikande meining, innvending;
    atterhald
    Døme
    • ta visse reservasjonar;
    • godta noko utan reservasjonar
  2. det å halde av plass, billett eller liknande;
    Døme
    • reservasjon av møterom

repetergevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

maskingevær der skyttaren må ta ladegrep for kvart skot

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane

reservering

substantiv hokjønn

Opphav

av reservere

Tyding og bruk

det å sikre eller ta av plass, billett eller liknande;
Døme
  • det er høve til reservering av hotellrom på nettet

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv