Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • over lang/langs
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

mellomstund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund mellom to tidsrom;
Døme
  • han hjelpte til heime i mellomstundene

morostund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

morosam stund
Døme
  • revyen var ei morostund

løye 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lǿgi; samanheng med liggje

Tyding og bruk

det å løye (3;
kortvarig vindstille i stormvêr;
opphald i vêret mellom kraftige byer;
rolegare stund mellom rekkjer av store havbårer
Døme
  • vente på løye

løyte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hleyti, innverknad frå leite; samanheng med lott

Tyding og bruk

  1. stad, strøk, leite (1

munntol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

roleg stund;

nedpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nede på
    Døme
    • eg møtte han nedpå vegen
  2. ned på
    Døme
    • ta ein tur nedpå fjorden
  3. brukt som adverb: nære, i nærleiken av
    Døme
    • høgdehopparen snerta nedpå, men lista vart liggjande
  4. brukt som adjektiv: jordnær, roleg
    Døme
    • eit nøkternt og nedpå drama;
    • vere nedpå og personleg

Faste uttrykk

  • leggje seg nedpå
    liggje ned og kvile ei stund

maltesarkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kors brukt av maltesarordenen, som ei stund hadde hovudsetet på Malta

maltesarkross

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kross brukt av maltesarordenen, som ei stund hadde hovudsetet på Malta

lykksalig, lukksalig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

svært lykkeleg;
strålande, herleg
Døme
  • ei kort, lykksalig stund