Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

åremål, årmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk; av år (3 og mål (1

Tyding og bruk

  1. (førehandsavtalt) tidsrom på eit visst tal år (som til dømes eit tilsetjings- eller leigeforhold skal gjelde for)
    Døme
    • leige på åremål;
    • vere tilsett på åremål
  2. årsdag, til dømes fødselsdag
Artikkelside

åre 4

åra

verb

Opphav

av år (3

Tyding og bruk

  1. nå fram til mogning;
    òg: gje god haust
    Døme
    • kornet åra seint i år
    • òg refleksivt:
  2. fylle år, ha fødselsdag

Faste uttrykk

  • åre seg
    årast
Artikkelside

fødselsnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

identifikasjonsnummer på elleve siffer for personar busette i Noreg, dei seks første for fødselsdag, fødselsmånad og fødselsår, dei fem siste for personnummer (1)
Artikkelside

fødselsdagsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som har fødselsdag;
Artikkelside

festtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale ein held i samband med fødselsdag, jubileum, bryllaup, nasjonaldag eller liknande
Artikkelside

femtiårs

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • femtiårs kvinne, fødselsdag, ekteskap
Artikkelside

bursdag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av gebursdag

Tyding og bruk

  1. årsdag for fødselen til ein person;
    Døme
    • feire bursdag;
    • han har bursdag i morgon
  2. Døme
    • ho bad alle venene i bursdagen sin
Artikkelside
Side 2 av 2