Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av fange (3

Tyding og bruk

  1. det å fange (3, 1), særleg vilt og sjødyr, til føde eller anna utnytting
    Døme
    • jakt, fiske og fangst;
    • drive fangst på sel
  2. noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde;
    Døme
    • få store fangstar av torsk;
    • selje heile fangsten
  3. i overført tyding: noko ein har oppnådd eller fått tak i
Artikkelside

fangste

fangsta

verb

Tyding og bruk

drive fangst
Døme
  • fangste på sel
Artikkelside

rekordfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

størst fangst (til no)
Artikkelside

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  2. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  3. (større) industriverksemd
  4. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk
Artikkelside

ishavsfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst i arktiske område
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute
Artikkelside

bifangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av andre fiskeslag enn det ein hovudsakleg fiskar etter
Døme
  • det er tillate 10 % blåkveite som bifangst
Artikkelside

kyststasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utgangspunkt, hamn for fangst, transport og anna verksemd langs ein kyst
Artikkelside

kveitefangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av kveite (1
Artikkelside
Side 1 av 6