Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse; renesanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin renasci ‘bli fødd på nytt’

Tyding og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
  3. i overført tyding: ny oppbløming
    Døme
    • sykkelen har fått ein renessanse
Artikkelside

renessansestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
Artikkelside

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong
Artikkelside

louis-seize-stil

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs-

Opphav

frå fransk, etter Ludvig 16., 1754–93

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet
Artikkelside

louis-seize

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet;
Artikkelside

portikus, portiko

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin porticus

Tyding og bruk

hovudinngang med overbygg bore av søyler, vanleg i hellensk og nyklassisk arkitektur;
Artikkelside

polykromi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bruk av mange fargar til å pryde særleg arkitektur eller skulptur med;
jamfør polykrom
Artikkelside

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk
Artikkelside

nyklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

  1. retning innan kunst og arkitektur i perioden 1770–1830 og i 1920-åra, inspirert av antikke førebilete
  2. retning i musikken på 1900-talet;
Artikkelside

nyklassisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er typisk for nyklassisismen;
    Døme
    • nyklassisk arkitektur
  2. som høyrer til ein økonomisk teori frå slutten av 1800-talet, mellom anna kjenneteikna av ideen om tilbod og etterspurnad
    Døme
    • ein nyklassisk økonomisk politikk
Artikkelside
Side 1 av 4