Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 122 oppslagsord

endring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å endre seg eller bli endret;
Døme
  • endring av grensa;
  • gjere endringar i noko

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid

revolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør revolver

Tyding og bruk

  1. endring i regjeringsforma i eit land, gjord med makt av (grupper i) folket;
    til skilnad frå statskupp
    Døme
    • den russiske revolusjonen
  2. rask omvelting, gjennomgripande endring;
    til skilnad frå evolusjon
    Døme
    • revolusjon i samferdselssektoren

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

rettarbot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘betring av retten’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
  2. mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla

renteendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring i rente, særleg styringsrente

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

bruksendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring i bruken av noko
Døme
  • søkje kommunen om bruksendring på eigedomen

brigde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brigði

Tyding og bruk

Døme
  • brigde i maten;
  • brigde på vêret

lovendring

substantiv hokjønn

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

endring i ei lov (1