Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vrede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (v)reiði femininum; av vred

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta hevn i vrede;
  • hellig vrede;
  • Guds vrede

vred

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; beslektet med vrang og vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli (mektig) vred;
  • være vred (på en)

raseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av rase (2

Betydning og bruk

voldsomt sinne;
harme, vrede
Eksempel
  • bli hvit av raseri

nemesis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vrede, guddommelig hevn’

Betydning og bruk

  1. rettferdig straff, særlig for overmot;
    skjebnens rettferdige gjengjeldelse
    Eksempel
    • det går en nemesis gjennom livet
  2. Eksempel
    • hun møter sin nemesis i kvartfinalen

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

harme 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sinne, vrede, indignasjon
Eksempel
  • føle harme;
  • vekke harme

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferienhadde skyet vær;
    • snu seg med solai samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner densagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for solfordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider

sjalusi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; se sjalu

Betydning og bruk

(sterk) følelse (2) av smerte og vrede overfor noen;
det å være sjalu, skinnsyke
Eksempel
  • plages av sjalusi

fortørne

verb

Opphav

av lavtysk torn ‘vrede’; av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de lot seg fortørne av tv-serien