Bokmålsordboka
sjalu
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjalu | sjalu | sjalu | sjalu |
| sjalue | sjalue | ||
Opphav
fransk jaloux, fra latin; av gresk zelos ‘iver, skinnsyke’Betydning og bruk
mistenksom eller urolig av redsel for at den en elsker, er utro eller at en rival skal ta plassen;
Eksempel
- være sjalu på en rival