Bokmålsordboka
solskinn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et solskinn | solskinnet | solskinn | solskinnasolskinnene |
Betydning og bruk
- (klarvær med) skinn (2, 1) fra sola
Eksempel
- sitte i solskinnet;
- ute var det solskinn
- i overført betydning: lykke og sorgløshet;lys stemning
Eksempel
- livet er ikke bare solskinn;
- en person som sprer solskinn