Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vegn

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’

Betydning og bruk

fangstredskap til fiske

Eksempel

holde både båt og vegn

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Eksempel
- skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
- på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
- tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

alle vegne
overalt, i alle retninger
se fjell alle vegne
på vegne av
som representant for andre
takke på vegne av bygdefolket
tre av på naturens vegne
eufemistisk: late vannet, tømme tarmen